Kort post i dag, men anyhoo:
Leste på dagbladet.no i dag at TV2 opplever "seerstorm" mot den homofile deltakeren i årets "Jakten på kjærligheten". Følger ikke med på dette programmet (heller), så kan ikke si om det faktisk kanskje kan skyldes at årets serie er eksepsjonelt dårlig, men ettersom presseansvarlig i TV2, Katrine Wergeland, sier følgende til avisa har det vel heller med en god del nordmenns trangsyn å gjøre:
- Vi har fått en del reaksjoner fra folk som synes det er galt at vi har med en homofil bonde. Jeg har ikke noe tall, men det er en god del folk som har ringt til TV 2 og sagt de ikke vil se sånt på tv.
Fuck en god del folk blir herved dagens lille gladtanke fra meg :)
Edit: ekstra snedig blir det jo egentlig når man hopper over til vg.no og får med seg at vi nordmenn klager veldig mye på det som egentlig er bagateller. True 'dat.
mandag 5. oktober 2009
mandag 28. september 2009
Miracle on the dancefloor?
Ok... Bloggingen min begynte og døde ganske fort. Jeg skal sørge for å bli bedre på det etter at jeg har fått masteroppgaven i havn (gudene vet når det blir...) Anyhoo: jeg klarte bare ikke motstå å bruke 3 minutter på en liten post når jeg så dette.
Jeg følger ikke med på dette programmet, men "Skal vi danse?"-deltaker Danse-Gyda (så herlig at avisene ikke gidder bruke anførselstegn på kallenavna sine lenger :P) er altså gravid. Grattis. Utvilsomt en gledelig opplevelse for henne og "gravøren".
Men når hennes dansepartner i programmet, the always puffy-lipped Jan-Thomas, klarer å vri ut av seg at "Dette er jo et mirakel" bobler irritasjonen i denne gamle misantropens hode... :P Nei, Jan-Thomas, dette ER faktisk ikke et mirakel. Danse-Gyda danset dynepolka med Brannspilleren sin en kveld, og han (pardon ze pun) traff mål i siste spilleminutt. Det er ikke et mirakel, det er HELT naturlig og veldig, veldig, veldig enkelt å forklare. Jeg vet at folk fra Oslo vest gjerne vil snakke pent og bruke store ord, og gjerne for meg, språket vårt forkvakles nok ellers, men: Få med deg MENINGEN i orda du bruker iallefall da! Et mirakel er en uforklarlig hendelse, ikke at dansepartneren din har hatt "maleren på besøk"!
Hvis du derimot hadde klart å smelle 20-åringen din på tjukka ville det vært et mirakel!
Men mens vi venter på at det skal skje: lykke til med adopsjonen :)
Jeg følger ikke med på dette programmet, men "Skal vi danse?"-deltaker Danse-Gyda (så herlig at avisene ikke gidder bruke anførselstegn på kallenavna sine lenger :P) er altså gravid. Grattis. Utvilsomt en gledelig opplevelse for henne og "gravøren".
Men når hennes dansepartner i programmet, the always puffy-lipped Jan-Thomas, klarer å vri ut av seg at "Dette er jo et mirakel" bobler irritasjonen i denne gamle misantropens hode... :P Nei, Jan-Thomas, dette ER faktisk ikke et mirakel. Danse-Gyda danset dynepolka med Brannspilleren sin en kveld, og han (pardon ze pun) traff mål i siste spilleminutt. Det er ikke et mirakel, det er HELT naturlig og veldig, veldig, veldig enkelt å forklare. Jeg vet at folk fra Oslo vest gjerne vil snakke pent og bruke store ord, og gjerne for meg, språket vårt forkvakles nok ellers, men: Få med deg MENINGEN i orda du bruker iallefall da! Et mirakel er en uforklarlig hendelse, ikke at dansepartneren din har hatt "maleren på besøk"!
Hvis du derimot hadde klart å smelle 20-åringen din på tjukka ville det vært et mirakel!
Men mens vi venter på at det skal skje: lykke til med adopsjonen :)
torsdag 12. februar 2009
Warning! Old Man Rant Ahead!
Another day, another group of humans to hate...
Lesesal. Ro. Stille. Konsentrasjon.
Man skulle tro det funket.
Desverre.
Ettersom stort sett alle og enhver kan begynne på høgskole nå (hvor ble det av kvalitetskravene i norsk utdanning?) har dette medført at landets institusjoner for "høyere" utdanning oversvømmes av stort sett alt som kan krype og gå av oversminka, joggebuksekledde (there's a fashion-contradiction of ever I saw one...), blondie-blekede atten til tyve-åringer som fortsatt ønsker (og følgelig oppfører seg som om) de var fjorten.
Jeg vet. I should blame the parents. Er det virkelig disse fluffy, rosakledde pannebåndsslavenes egen skyld at de ikke har lært seg å utvise den høflighet det er å gi sine omgivelser arbeidsro? Jeg mener; det er jo egentlig ganske logisk at å snakke i mobilen, småprate, fnise, le og lekeslåss er aktiviteter som naturlig hører hjemme overalt i dagens samfunn. Hvorfor skulle det ikke være det når ingen har hatt vett nok til å forklare dette etter at man forlot den orale fasen av barndommen? Stille kan man være i grava. Nå lever vi, og da må vi pokker meg sørge for at alle andre får det med seg!
Uansett om det er foreldrenes skyld eller ei, står det for meg som et bedrøvelig faktum at det norske samfunnet desverre har begynt å frembringe en særdeles bekymringsverdig stor andel av hjernemessig bortkastet protoplasma.
Parents of t'day, 'ear me now: De forvokste spermrestene deres tar ikke skade av å høre "Hold kjeft" et par ganger i løpet av oppveksten. Det er tvert i mot min teori at de kan ta skade av det hvis de ikke får høre det. Jeg er iallefall faretruende nær til å besørge det for enkelte av disse forvokste barnehage-teddyene.
Jeg finner det også mildere ironisk at mennesker som går inn på en lesesal, formodentlig for å lese, ikke i det hele tatt ser ut til å begripe den komplekse betydningen av de 14 ganske store skrifttegnene som står i svart/hvitt på inngangsdøra:
Lesesal. Ro. Stille. Konsentrasjon.
Man skulle tro det funket.
Desverre.
Ettersom stort sett alle og enhver kan begynne på høgskole nå (hvor ble det av kvalitetskravene i norsk utdanning?) har dette medført at landets institusjoner for "høyere" utdanning oversvømmes av stort sett alt som kan krype og gå av oversminka, joggebuksekledde (there's a fashion-contradiction of ever I saw one...), blondie-blekede atten til tyve-åringer som fortsatt ønsker (og følgelig oppfører seg som om) de var fjorten.
Jeg vet. I should blame the parents. Er det virkelig disse fluffy, rosakledde pannebåndsslavenes egen skyld at de ikke har lært seg å utvise den høflighet det er å gi sine omgivelser arbeidsro? Jeg mener; det er jo egentlig ganske logisk at å snakke i mobilen, småprate, fnise, le og lekeslåss er aktiviteter som naturlig hører hjemme overalt i dagens samfunn. Hvorfor skulle det ikke være det når ingen har hatt vett nok til å forklare dette etter at man forlot den orale fasen av barndommen? Stille kan man være i grava. Nå lever vi, og da må vi pokker meg sørge for at alle andre får det med seg!
Uansett om det er foreldrenes skyld eller ei, står det for meg som et bedrøvelig faktum at det norske samfunnet desverre har begynt å frembringe en særdeles bekymringsverdig stor andel av hjernemessig bortkastet protoplasma.
Parents of t'day, 'ear me now: De forvokste spermrestene deres tar ikke skade av å høre "Hold kjeft" et par ganger i løpet av oppveksten. Det er tvert i mot min teori at de kan ta skade av det hvis de ikke får høre det. Jeg er iallefall faretruende nær til å besørge det for enkelte av disse forvokste barnehage-teddyene.
Jeg finner det også mildere ironisk at mennesker som går inn på en lesesal, formodentlig for å lese, ikke i det hele tatt ser ut til å begripe den komplekse betydningen av de 14 ganske store skrifttegnene som står i svart/hvitt på inngangsdøra:
Lesesal
Stille!
/rant over.
Stille!
/rant over.
onsdag 11. februar 2009
tirsdag 10. februar 2009
mandag 9. februar 2009
Synes egentlig den forrige posten topper seg enda litt bedre når man tar med i betraktningen at det på forsiden av dagens papirutgave av den eminente tabloiden in question er slått opp den noe kontrasterende overskriften "Jennifer frykter ikke å bli 40". Oh thank the good Lord.
I shall now go lay in a field of flowers and think happy-thoughts, forever rejoycing that this has come to be...
I shall now go lay in a field of flowers and think happy-thoughts, forever rejoycing that this has come to be...
søndag 8. februar 2009
Oh, the humanity...!
Ok, jeg er vanligvis typen som irriterer meg over hvordan alsken ignoranter maltrakterer "debatt"-trådene (and please; do notice the quotation-marks...) dagbladet.no har i forbindelse med enkelte av artiklene med å klage over hvor inkompetente, uvitende og Se&Hør-aktige Dagbladet er siden de bringer nyheter vedkommende fjomp ikke finner interessante. If you ain't interested; don't read it Bubba.
Men for én gangs skyld føler også jeg et nesten umenneskelig press til å rive kjeft om uinteressante nyheter frembrakt av våre rikstabloiders forkvaklede nyhetsdesker... (Jeg tar meg iallefall bryet med å opprette en egen blogg for mine surmaga utbrudd :) )
Egentlig er det ikke "nyheten" i seg selv som er så (pardon the pun) hårreisende, men det faktum at ett enkelt hårstrå på en middelmådig gresk-amerikansk skuespillerinnes hode frembringer overskriften "Jennifer fant grått hår" i store, fete typer på en norsk riksavis. Oh, the horror! Stakkars jente! Dette er (tydeligvis) intet annet enn en personlig tragedie av bibelske proporsjoner!
"- Det er ikke mitt første altså. Det var bare så skremmende at det var så langt." sier stakkars Jennifer. Uh-huh. Klipp håret. Det burde redusere sjokket over lengden neste gang...
"Jeg tenkte bare: Hvor mange flere finnes det, og hva betyr dette?". Jeg kunne svart som den skalla finnmarkingen jeg er, men nei; jeg nyter heller tryggheten i at det finnes mennesker der ute som enda ikke har gitt opp å tenke over de virkelig store spørsmålene her i livet...
Jeg må si at jeg venter spent på fremtiden i norsk presse når de helt på egenhånd klarer å publisere dette mesterverket av en artikkel, som ikke er noe annet enn en oversettelse av tilsvarende artikkel på people.com... Jeg er plutselig ikke lenger så sikker på om en uavhengig og agenda-fri presse er det Norge trenger...
Alt er dog ikke tragedie for Jennifer: Hun deler heldigvis også med oss at kjæresten hennes "har baller". How nice. Det som er spennende nå er jo om de også har grå hår...
Men for én gangs skyld føler også jeg et nesten umenneskelig press til å rive kjeft om uinteressante nyheter frembrakt av våre rikstabloiders forkvaklede nyhetsdesker... (Jeg tar meg iallefall bryet med å opprette en egen blogg for mine surmaga utbrudd :) )
Egentlig er det ikke "nyheten" i seg selv som er så (pardon the pun) hårreisende, men det faktum at ett enkelt hårstrå på en middelmådig gresk-amerikansk skuespillerinnes hode frembringer overskriften "Jennifer fant grått hår" i store, fete typer på en norsk riksavis. Oh, the horror! Stakkars jente! Dette er (tydeligvis) intet annet enn en personlig tragedie av bibelske proporsjoner!
"- Det er ikke mitt første altså. Det var bare så skremmende at det var så langt." sier stakkars Jennifer. Uh-huh. Klipp håret. Det burde redusere sjokket over lengden neste gang...
"Jeg tenkte bare: Hvor mange flere finnes det, og hva betyr dette?". Jeg kunne svart som den skalla finnmarkingen jeg er, men nei; jeg nyter heller tryggheten i at det finnes mennesker der ute som enda ikke har gitt opp å tenke over de virkelig store spørsmålene her i livet...
Jeg må si at jeg venter spent på fremtiden i norsk presse når de helt på egenhånd klarer å publisere dette mesterverket av en artikkel, som ikke er noe annet enn en oversettelse av tilsvarende artikkel på people.com... Jeg er plutselig ikke lenger så sikker på om en uavhengig og agenda-fri presse er det Norge trenger...
Alt er dog ikke tragedie for Jennifer: Hun deler heldigvis også med oss at kjæresten hennes "har baller". How nice. Det som er spennende nå er jo om de også har grå hår...
Abonner på:
Innlegg (Atom)
