Miracle on the dancefloor?

Ok... Bloggingen min begynte og døde ganske fort. Jeg skal sørge for å bli bedre på det etter at jeg har fått masteroppgaven i havn (gudene vet når det blir...) Anyhoo: jeg klarte bare ikke motstå å bruke 3 minutter på en liten post når jeg så dette.

Jeg følger ikke med på dette programmet, men "Skal vi danse?"-deltaker Danse-Gyda (så herlig at avisene ikke gidder bruke anførselstegn på kallenavna sine lenger :P) er altså gravid. Grattis. Utvilsomt en gledelig opplevelse for henne og "gravøren".

Men når hennes dansepartner i programmet, the always puffy-lipped Jan-Thomas, klarer å vri ut av seg at "Dette er jo et mirakel" bobler irritasjonen i denne gamle misantropens hode... :P Nei, Jan-Thomas, dette ER faktisk ikke et mirakel. Danse-Gyda danset dynepolka med Brannspilleren sin en kveld, og han (pardon ze pun) traff mål i siste spilleminutt. Det er ikke et mirakel, det er HELT naturlig og veldig, veldig, veldig enkelt å forklare. Jeg vet at folk fra Oslo vest gjerne vil snakke pent og bruke store ord, og gjerne for meg, språket vårt forkvakles nok ellers, men: Få med deg MENINGEN i orda du bruker iallefall da! Et mirakel er en uforklarlig hendelse, ikke at dansepartneren din har hatt "maleren på besøk"!

Hvis du derimot hadde klart å smelle 20-åringen din på tjukka ville det vært et mirakel!
Men mens vi venter på at det skal skje: lykke til med adopsjonen :)