Lesesal. Ro. Stille. Konsentrasjon.
Man skulle tro det funket.
Desverre.
Ettersom stort sett alle og enhver kan begynne på høgskole nå (hvor ble det av kvalitetskravene i norsk utdanning?) har dette medført at landets institusjoner for "høyere" utdanning oversvømmes av stort sett alt som kan krype og gå av oversminka, joggebuksekledde (there's a fashion-contradiction of ever I saw one...), blondie-blekede atten til tyve-åringer som fortsatt ønsker (og følgelig oppfører seg som om) de var fjorten.
Jeg vet. I should blame the parents. Er det virkelig disse fluffy, rosakledde pannebåndsslavenes egen skyld at de ikke har lært seg å utvise den høflighet det er å gi sine omgivelser arbeidsro? Jeg mener; det er jo egentlig ganske logisk at å snakke i mobilen, småprate, fnise, le og lekeslåss er aktiviteter som naturlig hører hjemme overalt i dagens samfunn. Hvorfor skulle det ikke være det når ingen har hatt vett nok til å forklare dette etter at man forlot den orale fasen av barndommen? Stille kan man være i grava. Nå lever vi, og da må vi pokker meg sørge for at alle andre får det med seg!
Uansett om det er foreldrenes skyld eller ei, står det for meg som et bedrøvelig faktum at det norske samfunnet desverre har begynt å frembringe en særdeles bekymringsverdig stor andel av hjernemessig bortkastet protoplasma.
Parents of t'day, 'ear me now: De forvokste spermrestene deres tar ikke skade av å høre "Hold kjeft" et par ganger i løpet av oppveksten. Det er tvert i mot min teori at de kan ta skade av det hvis de ikke får høre det. Jeg er iallefall faretruende nær til å besørge det for enkelte av disse forvokste barnehage-teddyene.
Jeg finner det også mildere ironisk at mennesker som går inn på en lesesal, formodentlig for å lese, ikke i det hele tatt ser ut til å begripe den komplekse betydningen av de 14 ganske store skrifttegnene som står i svart/hvitt på inngangsdøra:
Lesesal
Stille!
/rant over.
Stille!
/rant over.
